Usability and accessibility

(Lenke til sesjonen, med presentasjoner)

Rochelle Ballard: Hun jobber på det kjente universitetet Princeton. Det er et privat universitet med 7500 studenter.

46% av bibliotekets budsjett brukes på digitale ressurser. Ballard ble interessert i mobile ressurser da Princeton laget en applikasjon for mobiltelefoner. Der var det kun helt generell informasjon om biblioteket, ingen tilgang til noen av bibliotekets digitale ressurser eller lignende. (Det kan i parantes bemerkes at vi er i samme situasjon, det er noe av grunnen til at vår mobile nettside eksisterer)

Hvilken informasjon ville de ha på sine mobilsider? Hvordan skulle studenter og ansatte få tilgang? Gjennom proxyserver, eller universitetets virtuelle nettverk? Ingen av disse var gode løsninger på den tiden de opprettet mobilsiden?

Hvordan få til brukertesting? Det hadde vært et prosjekt blant de ansatte for utprøving av diverse nettbrett og e-boklesere, men de ble lite brukt etter at prosjektet ble avsluttet, de fleste ansatte la den mobile enheten de hadde fått i en skuffe og glemte den… Det var derfor ikke noe stort problem for Ballard å få låne seg et nettbrett med Android. Hun måtte selv lære seg å bruke dette før hun kunne ta prosjektet noe videre, da hun ikke hadde hatt noen smarttelefon eller lignende tidligere.

Etter hvert fikk de tilgang til Easy Proxy, som er en bedre løsning for ekstern tilgang enn det de hadde hatt tidligere. En kan også få tilgang gjennom Shibboleth og VPN.

Device Pairing: En oppretter konto, får et passord og kan med dette koble den mobile enheten til bibliotekets mobile side.

De utviklet sin mobile nettside som en LibGuide. De ville ikke inkludere lange alfabetiske lister eller lignende på sine mobile sider, de ville gjøre det enklere og kun ta med det viktigste. De laget en enkel side med de viktigste bibliotekressursene, og instruksjoner om hvordan en logger inn. De har også en side som gir tilgang til Usage Statistics, det er viktig.

 
Jingru Høivik: Jobber på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Mobile enheter vil være den vanligste måten å komme på internett i nær framtid, og bibliotekets ressurser vil nås via cloud computing. NB digitaliserer alle sine ressurser, er bevisst på at de skal kunne nås via mobile enheter.

Digitale utstillinger i lommeformat: De bruker QR-koder aktivt i sine utstillinger, ved å skanne disse kan en få mer informasjon og innhold enn det en ser i lokalet.

Cloud computing: Lagring og deling. Cloud computing gjør at vi kan synkronisere data mellom alle våre digitale enheter. Gir oss tilgang til våre filer alle steder der vi har tilgang til internett.

Hva kommer nå?

Hun har tro på QR-koder. For eksempel kan en skanne bøker og sende dem til mobile enheter via QR-koder, det er en måte å bruke denne teknologien for å øke tilgjengeligheten til litteratur og informasjon. (Det må sies at jeg tror nok det vil være noe kontroversielt å uttrykke en så stor tro på bruken av QR-koder. Undersøkelser har vist at de ofte er lite brukt, det er overraskende sjelden at folk skanner dem)

Cloud computing vil gjøre at grensene mellom bibliotek forsvinner. Ressurser som ligger i ”skyen» kan enkelt deles globalt.

På spørsmål fra Gunnar Sahlin var Høivik helt enig i at sikkerhet er en stor utfordring ift. cloud computing, noe det også ble lagt vekt på i sesjonen om dette temaet tidligere på dagen.

Matta / Bonnici: De utførte en studie av brukbarheten for iPad, Kindle Fire og Nook i forhold til blinde, svaksynte og andre med synsproblemer. I USA er det mange skoler som bruker e-lesere. Dette er ikke bra for blinde, i følge det amerikanske blindeforbundet. Det er faktisk å nekte dem tilgang til digitale ressurser.

De fikk åtte studenter som studerer det å tilpasse tjenester for personer med spesielle utfordringer til å se nærmere på disse tre leserne, og se hvilken som fungerer best. Alle enhetene er sterkt rettet mot det visuelle, det er ikke greit for personer som sliter med synsproblemer. Er dette noe som blir tatt hensyn til når vi fascineres av den teknologiske utviklingen? Å finne settings var vanskelig på alle enhetene, knappen for å skru enheten av og på var også vanskelig å lokalisere.

Alle enhetene var bra ndg. å skifte font og lignende. iPad var den eneste som hadde tekst-til-tale, men jeg vet at enkelte utgaver av Kindle også har dette. Men ikke Kindle Fire? Generelt sett var iPad den eneste enheten som hadde en del funksjoner direkte rettet mot personer med synsproblemer, men heller ikke denne gjør så mye for personer med slike utfordringer. Bl.a. må e-bøker være i epub-format for at de skal kunne brukes av svaksynte, noe som gjør at Kindle Fire og Nook ikke kan brukes i det hele tatt. En del leverandører av e-bøker leverer i PDF-format, noe som gjør det tungvint for svaksynte å lese dem, da de må konvertere dem før de kan brukes.

I 2030 vil 25 % av befolkningen i Finland være over 65 år, det er sikkert omtrent likt i Norge. Dette gjør denne problemstillingen svært aktuell.

JDD

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: