Lesebrettseminar i Trondheim, 2. november

(Et slags referat, basert på mine notater.)

Universitetet i Agder:

De har funnet ut at ca. 30 % av engelskspråklige pensumbøker brukt ved UiA er tilgjengelig som e-bøker.

Ny utgave av Kindle DX: Koster 3500 kroner. Innebygd og gratis 3G, fungerer godt for lesing i sol. Kindle er rettet inn mot privatpersoner, uklart hvordan en kan bruke dem til vanlig utlån. Også uavklart rettslig grunnlag, Kindle har ikke noe åpent format, Amazon tenker lite på bibliotek. Bøker en kjøper til Kindle kan brukes på flere brett, en kan kjøpe færre konti og bruke dem på flere studenter. De bruker gavekort fra Amazon til innkjøp, ikke kredittkort.

Ting studentene liker ved Kindle: Design, vekt og skjerm. Liker ikke navigeringen, små knapper osv. Synes heller ikke muligheten for zooming eller å hoppe mellom dokumenter er bra, ellers fornøyd med brukervennligheten. Få bruker Kindle under forelesninger, mange bruker den når de er ute og til lesning på senga. 50 % av de studentene som har fått prøve Kindle foretrekker fortsatt papir, men når det kommer til artikler er oppslutningen større om Kindle.

De har bestilt 15 iPad via såkalte “grå” importkanaler, rett og slett fordi de er lei av å vente på norsk lansering.

UB i Trondheim:

Har et lesebrettprosjekt med fokus på tverrfaglighet og miljøvennlighet. Prosjekt i fjor: Seks ferske studenter, de kartla deres digitale ferdigheter. Tok etter det for seg 46 masterstudenter innen PLU, kartla deres lesevaner.12 fikk lesebrett, sju iPad, fem Kindle. Legger ut pensumartikler på itslearning, finner ut hvor mange som velger å lese dem digitalt. Har hatt en undersøkelse på itslearning om hvordan studentene finner informasjon, og hva de synes om bruk av lesebrett. De fleste foretrekker å lese på papir. Det må tas med at det er mange voksne studenter i dette utvalget.

Kindle mangler sidetall, det gjør det vanskelig å sitere. Teknologien er lite tilpasset akademisk bruk, men kunnskapen føles lettere tilgjengelig på Kindle.

Et viktig spørsmål: Blir vi påvirket av teknologi, og påvirker vi studentene? Er vi Apple-frelst?

Morten Oddvik:

Det gikk dårlig å overføre dokumenter fra Kindle til iPad, to lukkede systemer. Dette kan være en barriere for mange. Han bruker Dropbox på sin iPhone, iPad og Mac. Bruker også Google Docs.

Oddvik oppfatter lesebrett som lavterskelverktøy, det fungerer intuitivt. Problem: Holde fokus, siden det er så mye en kan gjøre med en iPad. For andre er det et problem med forskjellige plattformer, noe som kan føre til problemer og frustrasjon.

Scott Tapscott: Skolen er akterutseilt, fordi “digital natives” kan “alt” om PC og det digitale. Oddvik mener dette er overdrevet, mange av hans ungdomsskoleelever har knapt hørt om iPad eller Kindle, mange har heller ikke smarttelefoner. Faremoment: iPad kan bli borte, kan bli stjålet eller lignende. Skummelt å lagre alt på den.

Digital kompetanse er også å vite når en IKKE skal bruke det digitale. Elevene tror ikke papiret vil forsvinne, lesebrett og digitalt innhold vil supplere. Lesebrett kan gi en bedre menneskelig relasjon i klasserommet, siden en slipper å se ryggen på alle elevene sine PCer. Lettere å holde øyekontakt.

UB i Oslo:

UniPub skulle klarert rettigheter for dem for å kunne legge ut dokumenter på lesebrett, men det gikk ikke helt som planlagt. De måtte overta en del selv og gå i direkte forhandlinger med forhandlere, bl.a. Blackwell og Wiley, i tillegg til norske forhandlere.

iPad: Applikasjon gjør det mulig å notere i PDF. Vanskelig å behandle filer. Skjermen har bakgrunnsbelysning, kan gjøre det vanskelig å lese i sollys. Kort batteritid i forhold til vanlige lesebrett.

UB i Tromsø:

Skal starte en utlånsordning for lesebrett og tablets. De har kjøpt sju iPads, satser på å begynne å låne ut i januar neste år. Sikring av tablets ved utlån et dilemma: Kan vi kreve erstatning hvis de blir ødelagt eller borte? Hvor mye teknisk support skal vi tilby for ny teknologi vi låner ut?

Binding til enkeltfirmaer, som Amazon eller Apple, kan være noe vi må passe oss for. Utlån av lesebrett er forbigående, som utlån av moviebox (videospillere) fra videobutikker på 80-tallet.

Tapir forlag:

Mål: Det de lager i papir skal også være tilgjengelig som e-bok hvis studentene etterspør det. Vil ha DRM på sine bøker. I gang med å lage nettbokhandel for vitenskaplige artikler. Kan tilby både enkelttitler og pakker, med betaling per utlån/ nedlasting, hvis det er ønskelig.

Nå er iPad et “leketøy for folk i voksen alder”, men blir viktig når studenter begynner å bruke dem i større grad.

Regner med 20 % lavere pris på e-bøker enn papirbøker, da får alle litt mindre betalt. Åpen for pakkeløsning, e-bok og papirbok selges samlet. En må her ta med at da er 25 % mva. regnet inn i prisen, hvis vi får momsfritak for e-bøker kan det trekkes fra.


Momenter fra avsluttende diskusjon:

– Tilgang et tema, hvordan gjør vi innhold tilgjengelig? Forretningsmodeller, eie eller leie innhold?

– Viktig med kontakt mot brukermiljøene, få i gang bruk og god tilrettelegging. Brukertesting sentralt.

– I hvor stor grad er vi på nettet hele tida? Er vi på nettet hele tida trenger vi ikke å laste ned, da kan løsninger med streaming være bra nok.

– Formatet en e-bok kommer i er ikke et problem, DRM er problemet. En e-bok i epub-format kan konverteres hvis den ikke har innlagt DRM.

– Tilgjengeliggjøring, det tekniske må “skjules”. Må være mest mulig enkelt for brukerne.

– Ressurser må gjøres tilgjengelig på det studentene faktisk har nå, PC og iPhone. Lesebrettet kommer senere.

– En kan lære mye av å se tilbake til når tidsskriftene kom i digital form, en snakker nå i dag slik en gjorde for 10 år siden når det begynte å komme for fullt.

– Rune Brandshaug (UiT) kom med forslag om å organisere videre samarbeid slik en gjør med NORA / Open Access: En gruppe kan ha møter som går på rundgang mellom universitetene. Gruppen kan sette ned undergrupper som utreder diverse tema. Gruppene kan være ideforum, kompetanseforum eller utvekslingsforum.

Dette forslaget fikk bred støtte, det var enighet om at dette er en god måte å drive arbeidet videre.

JDD

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: