Seminar om sosiale medier, UiS 23. april 2010

Referatet bygger på mine notater. Det som står i klammer er mine egne kommentarer og synspunkter, og ikke noe som kom fra foredragsholder.

Som seg hør og bør ble Twitter brukt aktivt under dette seminaret. Alle tweets fra seminaret kan du lese her, dersom du har konto på Twitter.

Arne Olav Nygard:

Stipendiat i lesevitenskap ved UiS.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid om elevers forhold til sosiale medier har han drevet en del feltarbeid. Han sitter bakerst i klassen og observerer elevers bruk av digitale medier. Han har observert at en del er på Facebook hele dagen, også når det er undervisning. De går fram og tilbake mellom undervisning og Facebook. Enkelte brukte også digitale medier til direkte juks, som å klippe og lime inn svar på oppgaver, og bruke Google Translate for å oversette tekster i språkfagene. Det er her to kulturer som kolliderer: For elevene er dette helt naturlige måter å bruke nettet og finne fram til informasjon. [Spørsmålet blir vel kanskje om en skal se på dette som en ressurs eller et problem eller begge deler. Elevenes digitale ferdigheter er helt klart en ressurs, at de bruker denne ressursen til å jukse og velge minste motstands vei er det ikke.]

Web 2.0 ordnes etter såkalte folksonomiske prinsipper, det er brukerne som bestemmer hva som er viktig. Google og Amazon benytter seg av folksonomiske prinsipper, hvor mye en side brukes er viktig for hvordan den blir vektet av Google, og hvor høyt den dermed havner på deres trefflister.

Nytt begrep i norskfaget: “Sammensatte tekster”. Dette er tekster sammensatt av ulike elementer, ikke bare tradisjonell tekst, lyd, bilder og annet kan også være integrert, og selve teksten kan være hentet fra ulike kilder og «remixet» av den som skriver. Dette med remixing er et viktig fenomen i spesielt den yngre generasjonens nettbruk, en tar noe som allerede eksisterer og lager egen versjoner av det.

Ungdom har lært seg nettbruk selv, skolen er ikke så viktig når de skal forklare hvem som lærer dem dette.

Mobiltelefoner er stadig viktigere i den digitale kulturen. Gjør du en tabbe tar det ikke lang tid før det er på YouTube… Den populære læreren Ståle Ree fra Nærbø kan være et godt eksempel! [Siden han visst nok synes dette er kult selv er det jo mest morsomt, men det kan også få stygge konsekvenser.]

Generell holdning til digitale og sosiale medier: Får ofte skylden for mange problemer: Sosiale, språklige og andre. Dette er vanlig i overgangsfaser gjennom historien.

Tekster på nett er åpne og flytende, ofte kollektive.

(Arne Olav Nygards blogg)

Thor Bjarne Bore:

En av Norges mest erfarne mediefolk, bl.a. fra Stavanger Aftenblad og Vårt Land.

Det er viktig å være med i den offentlige debatten, skape engasjement. Han har skrevet 410 blogginnlegg, 4-5 i uka. Kan hvis han ønsker det være løsere i formen enn han var som redaktør. En kan bli en premissleverandør når en blogger. Papirkommentaren i avisene dør på et døgn, må også legges ut digitalt. VG har ikke gjort dette fram til nå fordi de er redde for å tape lesere, dette er bare tøv!

En bør gjøre bloggen så kjent som mulig. 6% er på Twitter, 60% på Facebook, men det er på Twitter en møter mediefolk og politikere. Bore har nå over 1500 følgere på Twitter, en av de mest populære i Stavanger. Bruker Facebook for å bruke bloggen kjent. En må yte og bidra når en er med i sosiale medier, ikke bare motta. Bore har lagt inn en rekke aviser og noen andre sider i Google Reader, henter lenker derfra som han legger ut på Twitter. Legger hver dag ut et sitat av Ivar Aasen. Bore opplever at det er mye ironi og sarkasme på Twitter, mange skarpe penner.

Vi trenger fortsatt journalister og redaktører, for å skille klinten fra hveten og sikre kvalitet og oversikt.

Mange politikere deltok i sosiale medier før valget, de er lite aktive nå. Dette slår negativt ut. Politikere må bestemme seg for hva de vil med sosiale medier.

Det sosiale mediet er bare en kanal, kanalen må fylles med innhold!

(Bores blogg)

Atle Løkken:Leder av Nettop.

Podcasting: Nedlasting av og abonnement på innhold tilpasset mobile avspillere. Ny kanal til studenter og ny arena for læring. Lyd, bilde, PDF.

iTunesU er den nyeste tjenesten fra Nettop. Det er faglærerne som leverer innholdet til det som legges ut på iTunesU, Nettop er tjenesteyter for fagpersonalet. De faglig ansatte garanterer fortsatt for den rent faglige kvaliteten. Nettop holder foreløpig en ganske streng  kontroll over UiS sin tilstedeværelse i iTunes pga. det rent juridiske, men kan muligens åpne opp mer for andre etter hvert. Det er enklere for studenter å bruke iTunes enn UiS sin egenprodusert podcast-side. Uis var tidlig ute med iTunesU, og har blitt en referanse for andre. Først ute med å søke i Norge, hadde Apple på besøk. Fikk beskjed om at det ville ta seks måneder å få en konto, men de klarte det litt raskere. iTunesU har over 600 universiteter, mer enn 200 000 filer tilgjengelig. Alt er gratis, dette er et krav fra Apple.

Podcast gir svært store muligheter for forskningsformidlig: En sending på NRK2 med Aslaug Mikkelsens foredrag fra Forskningsstandup på Sting hadde 44 000 seere en lørdag kl. 17.20! På UiS sin konto iTunesU har det siden september i fjor vært over 22 000  nedlastinger. så og si uten markedsføring. NTNU har hatt over 120 000 nedlastinger, med markedsføring. Open University har hatt over 15 millioner nedlastinger siden juni 2008.

Høgskolen i Dalarna: Live sendinger fra alle forelesningssaler, med chat! Har ført til rettsak, det svenske forskerforbundet er ikke spesielt fornøyde med dette stuntet.

Jus: Hvem har rettigheten til en forelesning, foreleser eller arbeidsgiver? Hva med innhold som er hentet fra et annet sted?

Visjon: «Et universitet i lomma.» Alle forelesninger på nett med en gang de er slutt.

Geir Søndeland:

Redaktør i SmiS.

Butt-saken i 2007 kom først på Facebook, som et tips til en journalist i Rogalands Avis. Han fikk tips om at en mann på Storhaug var savnet fra en av sine venner på Facebook, og det ble det første oppslaget i denne makabre saken.

Hvorfor er SmiS på Facebook? Merkevarebygging, kontakt med publikum, finne saker, trafikkutvikling på smis.no. Har mer enn tredoblet sidevisninger på smis.no i løpet av et år, Facebook kanskje medvirkende til dette? Har fått tak i flere forsidesaker via Facebook, som Kelland-saken, Schlåbroks-saken og andre saker.

”På Facebook er du på jobb døgnet rundt.” Hva publiserer du? Hvilke events er du med på, hvilke grupper melder du deg inn i? Hvilket inntrykk gir du med din profil? Eksempel: SIF-spillere var på fylletur en uke før en viktig nedrykkskamp mot Alta. La ut bilder fra dette på Facebook. Bildene kom ikke på trykk i avisen, men det ble en sak av det. Det var på deres private profiler, men likevel ble det helt naturlig koblet til deres karriere som fotballspillere. I Danmark er det fritt fram for å publisere bilder fra Facebook i media, i Norge er det litt mer restriktivt, men det en legger ut på Facebook eller andre sosiale medier kan skape rabalder. Bør det være kjøreregler fra arbeidsgiver for hvordan ansatte kan opptre på Facebook og andre sosiale medier? [Når er en privatperson og når er en yrkesutøver? Finnes det lenger noe skille når en beverger seg rundt i sosiale medier?]

John David

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: