NB som motor i utviklingen av det digitale biblioteket

Svein Arne Brygfjeld snakket om NBs nye Biblioteksøk. Dette skal gjøre alle bibliotekressurser i Norge synlige og tilgjengelige for befolkningen. Målet er bl. a. å få til brukerinitierte fjernlån, en skal kunne bestille fjernlån uten å gå veien om sitt lokale bibliotek. Både trykt og digitalt innhold skal bli tilgjengelig i denne søketjenesten. Tanken bak hele prosjektet er at en skal samle metadata / katalogdata fra alle norske bibliotek  inn i en sentral søketjeneste.

Biblioteksøk skal kunne forme etter brukerens eget behov. En skal ha muligheten til å opprette sin egen brukerprofil og lage seg sitt eget bibliotek, ha en egen blogg, kunne kommentere andre blogger, legge inn kommentarer og anmeldelser under katalogposter etc.

Dataene i Biblioteksøk skal være frie, det skal være mulig å lage egne tjenester på nettet basert på data fra Biblioteksøk. En slik gjenbruk av metadata må sies å passe bra med ideologien bak linked data.

Det ligger en første pilotutgave av Bibsøk ute nå, den finner du her. Selve prosjektet kan du lese mer om her, men dette er nok ikke helt oppdatert.

Svein Arne Solbakk snakket om NB som en hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet. Det er nå 1,5 millioner digitale enheter hos NB, 270 000 av disse er tilgjengelige for alle. De siste 10 åra har det blitt samlet inn to milliarder webfiler som har hatt domenenavn .no, dette er for å dokumentere mest mulig av det som legges ut på internett av norske aktører. Dette er foreløpig ikke data som er tilgjengelige for allmennheten, en er i forhandlinger med Datatilsynet om hvordan en evt. kan gjøre det tilgjengelig på en hensiktsmessig måte.

NB kan gjøre digitalisering på forespørsel, hvis noen vil ha noe materiale digitalisert kan NB prioritere dette høyere enn en ellers ville gjort. En har allerede gjort dette for en del bibliotek og andre institusjoner.

I Bokhylla.no er det i dag 25000 bøker, i løpet av dette året vil dette tallet fordoble seg. Solbakk kunne fortelle at i løpet av historien har det blitt gitt ut ca. 400 000 bøker i Norge, så Bokhylla dekker faktisk etter hvert en god del av denne produksjonen. Mellom 20 og 40 % av bøkene i Bokhylla brukes i løpet av en måned, siden starten er over 70 % blitt brukt. Dette året har det vært en økning i bruken, pga. at bøkene i Bokhylla har blitt mer synlige i folkebibliotekenes kataloger, noe som genererer mange treff. I tillegg prøver NB å gjøre flest mulig titler synlige i Wikipedia, de oppfordret andre til også å være med på dette.

På spørsmål fra salen om Bokhylla på lesebrett fortalte de at de har prøvd ut bøkene på de fleste tilgjengelige lesebrettmodeller. De sliter med å få bra kvalitet på alle modellene. Fra annet hold fikk jeg vite at bøker fra Bokhylla er stort sett helt ubrukelige på lesebrett, så her har de et stykke å gå.

Til slutt kan det sies at de jobber med å gjøre mikrofilm overflødig: De er i forhandlinger med forskjellige aviser for å få til avtaler der avisene legges ut i digital fulltekst. Dette vil fylle samme funksjonen som mikrofilm gjør i dag, så da vil dette formatet ikke lenger ha noen egentlig funksjon. Er det egentlig noen av oss som vil savne mikrofilmen?

John David

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: