E-bøker og bibliotekenes tilbud

Dag Erlend L. Mohn er prosjektleder for e-bokprosjektet til Buskerud fylkesbibliotek. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt som nå har drevet på i nesten et år, med et spesielt fokus på norsk skjønnlitteratur. De er nå i gang med en evaluering av prosjektet så langt. Til nå har det vært en utvalgt gruppe lesere som har vært involvert, det som nå står for tur er at lån av lesebrett og e-bøker skal bli tilgjengelig for alle. Gjennom dette vil de teste ut ulike lisensmodeller for utlån av e-bøker. Dette med å kjøpe lisenser fører oss opp i en problemstilling: Hva vil det innebære å ikke eie en samling, men bare kjøpe tilgang? Hva vil dette ha å bety for vår styringsrett over egen samling, og evt. bevaringsperspektivet?

En e-bok i formatet epub er på ca. 0,5 MB. E-bøker kan leses på både PC og mobiltelefoner, men lesebrett er ment å være hovedformatet. Lesebrett kan ha plass til alt mellom 500 og 50 000 e-bøker, avhengig av lagringskapasitet.

E-bøkene i Buskerud lånes ut via bibliotekets nettside. Så dekrypterer låneren boka på sin egen PC og overfører til lesebrettet via en kabel. I Buskerud låner de også ut lesebrett, siden det er ganske få som ennå har kjøpt seg dette. På sikt er det snakk om at en skal få til utlån direkte til lesebrettet, uten at boka må innom lånerens egen PC.

I USA selger Amazon mye e-bøker til Kindle. I de tilfellene der både e-bok og vanlig papirutgave er tilgjengelig kjøpte i fjor 48 % e-bok. Med Kindle kan en kjøpe bøker fra Amazon direkte til lesebrettet, det tar under et minutt. For det samlede bokmarkedet i USA er det en sterk økning i e-boksalget. I 2008 utgjorde e-bøker 1,2 % av boksalget, i 2009 økte dette til 3,3 %. Dette viser i følge Mohn at e-bøkene absolutt blir et format å regne med, men vi vet ennå ikke når eller hvordan de virkelig vil ble en viktig faktor i de litterære kretsløp. iPad fra Apple kan bli en viktig faktor. Folk kommer ikke til å kjøpe denne først og fremst for å lese e-bøker, den har også mange andre funksjoner, men den har en god skjerm for e-boklesing. Bl. a. blir iPad den første e-bokleseren med fargeskjerm.

Nesten alle som låner e-bøker i Buskerud er fornøyd med leseopplevelsen. Overraskende mange benytter seg av muligheten til større skrift. En kan spørre seg om dette er et udekket behov i papirboka, eller om folk bare trenger litt større skrift for å lese på lesebrett. En del synes at utlån og nedlasting av e-bøker er litt kronglete, her er det behov for forbedring.

Det er viktig at bibliotekene tidlig sikrer sin posisjon i forhold til e-bøker, det blir vanskelig å hive seg på senere, når det allerede er et etablert produkt i markedet. Ved å låne ut lesebrett kan en motvirke en mulig teknologikløft, mellom de som har og de som ikke har. Dette er jo noe bibliotekene har lang erfaring med, og noe vi bør fortsette med.

E-bøker vil ikke erstatte den tradisjonelle papirboka, det vil sannsynligvis være et ganske marginalt produkt i mange år. Mohn ser for seg at hovedmålgruppene vil være storkonsumenter av bøker (pga. at e-bøker tar liten plass og er lette å ta med seg), svaksynte (pga. mulighet for større skrift) og «teknologifrelste».

Vil e-bøker føre til alternative tenkemåter i forhold til økonomi? Mohn mener at vi ikke bør betale for e-bøker før de faktisk lånes ut, slik vi gjør med papirbøker. Det er her lisenser kommer inn i bildet, en kan tenke seg flere alternativer ndg. betaling av e-bøker. Forfattere og andre involverte bør få like mye betalt som før, deres jobb blir ikke mindre selv om bøkene blir digitale. E-bøker bør likevel være billigere enn papirbøker, fordi trykkekostnader og distribusjonskostnader vil falle bort.

(Et lite spørsmål fra undertegnede: Kan prinsippet om at en ikke skal betale før e-bøker blir lånt ut komme i konflikt med prinsippet om at forfattere og andre involverte fortsatt skal få betalt? Innkjøpsordninger kan komme inn i bildet som et viktig element her, de er også noe som må tas med i bildet når en skal tenke høyt og lavt om e-bøker og bibliotek.)

Elib.se er interessant: De låner ut e-bøker til svenske offentlige bibliotek, og tar betalt per utlån. Flere kan låne samme bok samtidig, de legger ingen begrensninger på det. På tross av dette selger de også mange e-bøker, og de bøkene som er til utlån selger er enn de som ikke er det.

En liten problemstilling: Med nasjonalt lånekort og sømløst bibliotek, skal alle få låne e-bøker fra hvilket bibliotek de vil? Det vil i utgangspunktet ikke være noen tekniske begrensninger for dette, men hvis biblioteket skal betale per utlån kan det bli uforholdsmessig store belastninger på enkelte bibliotek.

Morten Harry Olsen har skrevet en rapport om e-boka og innkjøpsordningene, men på torsdag stilte han først og fremst som forfatter. Han hadde lest en del bibliotekblogger der det skrives om e-bøker, og han mente en del av del trekker noen feilslutninger. Det er forskjell på økonomi for forfattere av fag- og skjønnlitteratur. De som skriver fagbøker er ofte ansatt ved en eller annen institusjon og får sin lønn derfra. Som skjønnlitterær forfatter lever en først og fremst av slag. Norge er som kjent et lite land og et lite språklig marked. Olsen så ikke for seg at lisensavtaler kan gi nok penger til forfatterene. Han påpekte at John Irving kan tjene en krone per bok han selger og bli millionær, hvis Olsen skulle gjort det ville han tjent 4000 kroner per bok han gir ut… Bibliotekene må ikke true inntekstsgrunnlaget for de andre partene i bokbransjen! Vi må ta ansvar for vår del av det norske litterære systemet, vi må ikke melde oss ut. Hvis forfattere og forlag ikke får nok inntekter fra bibliotekenes e-boktilbudkan de nekte bibliotekene tilgang til e-bøker. Olsen mente at i verste fall kan gratisprinsippet stå i fare.

Jeg mener nok personlig at Olsen smurte litt tjukt på med ild og svovel i sitt innlegg, der han la ut om at både gratisprinsippet og norsk litteratur kan gå dit den blinde høna sparker hvis bibliotekene ikke låner ut e-bøker på forlagenes premisser. Likevel bør vi legge oss hans innvendinger på minne, det er mange problemstillinger knyttet til utlån av e-bøker, og en del av dem bør få sin løsning før vi begynner å låne ut e-bøker i stor stil.

John David

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: