UKSG Harrogate 4.-6. april 2011

Årets konferanse samlet 843 deltakere fra 27 forskjellige land. Utstillingen er en viktig del av konferansen og er et viktig møtested for forleggere, agenter og bibliotekarer. Det var mye fokus på at bibliotek må være der brukerne er, internett har revolusjonert informasjonssøking. Brukerne søker informasjon selv istedet for å gå til biblioteket. Bibliotekressursene må være lett tilgjengelige og synlige på internett. Det var også mye snakk om e-bøker, mange universitet tilbyr pensum i form av e-bøker. E-bøker vil bli et nytt medium som ikke kun er kopier av papirbøker, men kan inneholde filmer, by på interaktivitet og endres etter 1. utgivelse. Åpne publiseringsarkiv (Open Access) var også et aktuelt tema, denne type publisering blir stadig mer aktuelt både fra institusjoner (Green OA) og forlag (Golden OA). Store nasjoner som USA og UK har enorme økonomiske problemer som gjør utslag i bibliotekbudsjettene. Da blir det vesentlig å utnytte de ressursene man har på best mulig måte.

John Naughton, professor ved Cambridge om bibliotekets framtid

Internett har forandret hverdagen for bibliotek og forlag. Folk er mer interessert i deler av informasjon som artikler, filmsnutter enn hele bøker og filmer. Trykte tidsskrift blir uaktuelle. Tidligere fikk vi nyheter via aviser, nå har vi fått vite siste nytt før avisene kommer ut.  Før kom brukerne til biblioteket for å spørre om hjelp til å finne informasjon, nå gjør brukerne ofte søkejobben selv. Studenter ønsker å bruke biblioteket til å lese, studere, skrive utskrifter, treffe venner og gjerne søke etter informasjon også, men det kan de gjøre via internett hvor som helst.  Studenter vil snart ikke trenge papirbøker eller papirtidsskrift. Hva skal bibliotekene gjøre når brukerne ikke lenger trenger å komme dit? Vi må forandre fokus fra romareale for bøker og tidsskrift til internett.  Bibliotekene må bygges rundt brukernes arbeidsflyt. Hvis bibliotekene ikke evner å fornye seg vil det snart ikke være bruk for dem.

David Prichard, forlegger om bokas framtid

Verden har blitt liten med de sosiale mediene. Skrevne tekster har gått utviklingen fra tegn/runer via trykkekunst til lesebrett. Vil papirboka overleve eller vil billige ebøker ta over? Ebøker vil bli en suksess, framtida er her nå! Facebook er mer brukt enn Google, verden rundt oss forandrer seg og det gjør også bokverden. Online-salg har tatt over for en del fysiske butikker. Ebøker har nå i 2011 8% av boksalget mot 3% i 2009. Mange har både Kindle og iPad. I 2020 vil 80% av tidsskrift og bøker i amerikanske universitetsbibliotek være elektroniske. Neste generasjon vil forvente mye mer elektronisk tekst. Ebøkene vil bety en revolusjon for bokinnholdet. Nå er de bare kopier av trykte bøker, de vil snart inneholde filmsnutter,  3D osv. Innholdet kan også endres. Framtidas bibliotek har begge typer bøker. Print on demand vil bli mer vanlig. Just in time i stedet for just in case. Ebøker kan gi brukerstatistikk.

Philip Bourne  forsker ved University of California om publisering av forskeres arbeid

Hvordan kan forskere og forlag samarbeide bedre? Viktig med samarbeid før artikkelen er ferdig. Forskeren vil gjerne klikke på en knapp og publisere artikkelen med en gang den er ferdigskrevet, tidsskrift er på vei ut. Forskere ønsker å publisere selv på internett.

Cameron Neylon forsker innen naturvitenksap om bibliotekets rolle

Som doktorgradsstipendiat i 1994 fikk han tips om å bruke ½ dag pr uke på biblioteket for å sjekke nye tidsskriftartikler, nå kan artiklene nås via internett. Kan være siste generasjon som  husker biblioteket som fysisk sted. Tenker snart ikke lenger på tidsskrift som fysiske gjenstander. Forskere og bibliotekarer deler et problem, vi sitter på masse informasjon, men har for lite ressurser til å utnytte den best mulig. Forskeren har ikke tid, biblioteket har ikke penger. Hvem skal filtrere informasjonen og hvordan skal det gjøres? Har bibliotekene riktig filter for forskerne? Det er enklere å søke i Google enn på bibliotekets nettsider fordi mye informasjon er gjemt. Alle bøker har en leser, men de må kobles. Søking er veldig viktig som verktøy for å finne informasjon. Forskeren vet hva som har verdi for ham, han må filtrere informasjonen, ikke biblioteket. Forskeren har mer info om sitt prosjekt på sin PC enn biblioteket har. Bygg plattformer, ikke fysiske steder. Selv service, ikke innhold. Ikke tenk på filtrering eller kontroll, legg til rette for å oppdage.

Bill Russell,  Emerald om effekten av Web 2.0, hvordan påvirker sosiale medier forskernes arbeid?

Internasjonal undersøkelse hvor 2000 forskere deltok. Bøker, tidsskrift og konferansepublikasjoner er fortsatt dominerende kanaler for forskerne både for å søke informasjon og publisere. Men åpne publiseringsarkiv blir stadig mer populært blant forskere fordi forskningen da kommer raskt ut til interesserte. Undersøkelsen viser at sosiale medier er viktige kanaler både for å gjøre forskningsfunn og formidle funnene. Unge forskere blir ikke fagfellevurdert eller sitert slik eldre forskere blir og søker mot sosiale medier for å fortelle om sin forskning. Bibliotek ble faktisk ikke nevnt av forskerne i denne undersøkelsen  som et sted hvor de søkte infiormasjon. Bibliotek og forlag må innse at sosiale medier spiller en stor rolle i forskeres arbeidsflyt. Bibliotek og forlag må analysere forskernes måte å arbeide på og finne ut hvordan vi best kan støtte dem. Vi må beherske teknologien.

Terry Bucknell fra Liverpool universitet ( 17000 studenter) om ebokpakker

Universitetsbiblioteket abonnerer på 19 ebokpakker, har alle emnepakkene fra Springer. Hvis biblioteket får ekstrabevilgninger på slutten av året bruker de pengene på slike pakker istedet for etidsskrift- backfiles. Har hatt egen undersøkelse om bruken. 90% av studentene likte dem, 87% starter søk på dem i bibliotekets katalog, 40 % av nedlastningene er fra Springer-pakkene. Mener det er en langtidsinvestering, cost pr download blir stadig billigere. 20% av pakkene er mest brukt, men pris pr bok blir likevel mye lavere enn enkeltkjøp. Statistikken viser at at mane leser gjennomsnittlig 11 sider pr innlogging. Kjøp pakker som gir mest verdi. Bruk mer penger på eressurser, ikke døde trær!

Ian Rowlands frra University college, London om Open access

OA vil øke de nærmeste årene, det bør jobbes aktivt med det for å spre forskning billig og raskt ut til et internasjonalt marked. Utgivere er åpne for Golden OA, dvs at forfattere må betale forleggere for å publisere på internett, men det er gratis for brukere å lese materialet. Det er vanskelig å komme utenom embargo, dvs at f.eks siste års utgivelse ikke er gratis. Green OA betyr at forskere kan publisere selv gratis på internett via et institusjonsarkiv slik som Brage. Forleggere har selvsagt angst for Green OA som gir mulighet for kostnadseffektiv publisering. Bibliotek kan spare penger.

Laura Cox, forlagskonsulent om tilgang til tidsskrift

Forskningsprosjekt fra 2008 som tok for seg forskjellig aspekter ved online-tidsskrift fra forlag, bibliotek og forskeres perspektiver. 91% av tidsskriftene som ble brukt var online, men veldig mange artikler ble skrevet ut. Forlag mente at OA ikke var relevant, akademia og bibliotek ville gjerne ha OA. Et lite mindretall forfattere, forlag og lesere ønsket fortsatt papirtidsskrift. Alle var opptatt av kvalitet og digitale rettigheter. Mange forlag tilbyr backfiles, men ikke alle tilbake til vol. 1. Det er få print-only tidsskrift, de fleste er kombinert papir/online. Rettigheter til fortsatt tilgang etter oppsigelse av abo. burde være standard. Problemer med moms på elektronisk materiale.

Momenter fra debatt om Open access

Tidsskriftartikler og konferansepublikasjoner er viktigst for forskere. Når tilgang ikke er tilgjengelig gir brukerne opp og prøver nye søk. Viktig med tilgang til alt elektronisk materiale kostnadsfritt – Open Access er svaret. I en tid hvor bibliotek har lave budsjetter vil OA presse seg fram. Også andre utenfor akademia har behov for tilgang til forskningsmateriale. Det blir vanskelig å gå tilbake til kun abonnementstidsskrift. Golden OA har kvalitetssiling siden publisering går gjennom forlag, sikrer at utgivelsene er vitenskapelig funderte.

Chris Keene og Jane Harvell, University of Sussex. “Vedlikehold” av det digitale biblioteket

De har laget en E-strategi plan for 2011-2015  Planen følger flere punkter i bibliotekets Strategiplan.

Den ble lagt ut på Facebook og Twitter bl.a. Også som eget innlegg på web-sida til biblioteket

Som forberedelse til denne planen gjorde de en undersøkelse blant studenter og ansatte. Stilte bl.a. disse spørsmålene:

• Hvordan kan vi gjøre det lettere for dere å bruke våre e-ressurser?
• Hvilke e-ressurser bruker du og hvordan finner du dem

Biblioteket ønsker å ha kontinuerlig fokus på forbedring og utvikling av verktøy og tilbud som brukerne tilbys for søk og bruk av de elektroniske tjenestene.

Søke –  oppdage – tilgang –  til bibliotekets ressurser skal følge:  enkelhet – åpenhet – tilgjengelighet

Biblioteket har en egen side for ”Elektronisk bibliotek”

Fordeler med e-strategi: vite hva våre lånere trenger, vite dette i kontakt med selgere og deres tilbud. Vi må vite hva vi vil og endre strategien om den ikke virker.

Heidi / Kjersti

UKSG Conference 2009

United Kingdom Serials Group (UKSG) er en organisasjon som er opptatt av utviklingen innen publisering og presentasjon av akademisk og forskningsbasert litteratur. Det er mange utfordringer ifm. overgang fra trykt til elektronisk publisering. Organisasjonen er for bibliotekarer som er involvert i å anskaffe og administrere både trykt og elektronisk litteratur til akademiske bibliotek. UKSG har innflytelse på avgjørelser som blir tatt av utgivere og leverandører

Konferansen har foregått årlig siden 1978. Den blir holdt et sted i Storbritannia på vårparten, rundt påske. Den skal være faglig interessant, men de satser også mye på sosiale arrangement slik at man blir kjent med kolleger og leverandører. Utstillingen er er en vesentlig del av konferansen og det er viktig for leverandørene å være med her.

 Årets konferanse handlet mye om e-bøker og e-tidsskrift – se innlegg. Men også andre emner ble tatt opp: Ved Universitetet i Edinburg bruker de Second life til å konstruere virtuelt syke dyr for veterinærstudentene. Studenter blir mer lik forskere angående behov for informasjon. Opptatt av å oppfordere forskere til å publisere i Open access, det må være teknisk enkelt. En amerikansk professor snakket om framtida: verden forandrer seg, framtida ligner, men er litt annerledes. F.eks. tidskkriftårganger kan vare i det uendelige (noen startet på 1600-tallet), men gamle hefter kan bli digitalisert og nye elektroniske hefter blir tillagt lyd, video osv. Forskning blir bedre presentert. Interaktivitet gir helt andre muligehter. Eks Store Norske Leksikon. Perspektiv fra UK på hva man får igjen for penger brukt på e-tidsskrift: økende bruk av elektroniske tidsskrift iforhold til bruk av trykte hefter, Google er bibliotekenes og forlagenes venn – treff i Google dobler bruken, høy bruk i helgene (når endel bibliotek er stengt). UK og USA opplever budsjettkutt. i UK har moms falt til 15 % . Bibliotek må redusere konsortieavtaler. Store konsortia er bra – størrelse gir bedre avtaler, bør bruke mer tid på evaluering

Brukerundersøkelse for e-bøker utført av JISC som er en nasjonal organisasjon i UK som bl.a forhandler fram lisensavtaler for bibliotek i sektoren høyere utdanning. Gjennom 2 år (2007-2008) har de sett på bruken av e-bøker, og som en del av prosjektet har de gjennom 1 år (jan 2008-jan 2009) observert hvordan 48 000 ansatte og studenter ved 127 universitet har brukt 36 elektroniske lærebøker som ble gjort gratis tilgjengelig via bibliotekene.

Brukerne er mest opptatt av at bøkene kan brukes 24 timer i døgnet, 7 dager i uka uavhengig av hvor de befinner seg -bare de har en PC tilgjengelig. Undersøkelsen viser høy bruk også utenfor campus (via proxyserver o.l.) Få leser bøkene fra perm til perm, men leser deler av boken eller sjekker referanser. Gjennomsnittlig bruk er 13 minutter pr innlogging, 8 sider pr innlogging. Marc’tager er viktig slik at bøkene blir del av bibliotekets katalog. Studentene kjøper eller låner fortsatt trykte utgaver av bøkene selv om de fins som e-bøker. Den trykte utgaven er ikke alltid tilgjengelig i motsetning til e-boken. Bibliotekenes konklusjon er at e-bøkene blir et tilbud i tillegg i til trykte utgaver særlig på mye brukte bøker. HK 

Universitetet i Toronto har en meget stor beholdning av e-bøker – 720 000. De har bøker fra mange forskjellige plattformer, men vil i framtida satse på Ebrary – alle Ontario universitetene har blitt enige om det. De digitaliserer også egne bøker. De har kjøpt utstyr og har til nå digitalisert 165 000 bind (eldre bøker uten copyright).

Fra januar til mars 2008 hadde de en brukerundersøkelse med 300 respondenter og 12 dybdeintervju. Flest studenter var med i undersøkelsen (80%), høyest svarprosent blant master og doktorgradstudenter. Høyest score på humanistiske fag. Fortsatt er elektroniske tidsskrift mye mer brukt enn elektroniske bøker. Brukerne leter ikke etter e-bøker fordi de er interessert i dem, de leter etter bøker og tar det formatet de får treff på. Bruken av e-bøker øker hele tiden, men de oppleves som vanskeligere å bruke enn andre e-ressurser. Derfor er det viktig å ha fokus på enkle løsninger. HK 

Hvordan ser framtida for e-bøker ut? Jill Jones, konsulent. E-bøker innen høyere utdanning er  et begrepsmessig dilemma og et praktisk problem for både utgivere, bokhandlere, studenter vitenskapelig ansatte og bibliotekarer. Hva er en e-bok? Er det en kopi av en trykt bok eller er det noe mere? Hvis det er noe mere, vil det påvirke læring og engasjement hos brukerne? Hvordan skaffer studenter og lærere seg e-bøker? Hvordan skal bøkene distribueres og selges? Skal brukerne betale for hele bøker eller nedlastede sider? E-bøker har spennende muligheter utover PDF-visninger somvideosnutter og lyd. Problemet for utgiverne fare for piratkopiering og deling av filer. HK

E-bøker i akademiske bibliotek. E-bøker blir kjøpt fordi de alltid er tilgjengelige også når trykte bøke er utlånt, man slipper å kjøpe flere trykte eksemplarer og sparer hylleplass, søkemulighetene er gode og det er en strategi ifm elektronisk tilgjengelighet til bibliotekenes ressurser. Tilvekstprosessen er annerledes: hvordan finne  ut hvilke e-bøker som er tilgjengelige?, kjøpe enkeltbøker eller pakker?, abonnere på nye utgaver?, utydelige grenser mellom tilvekst for bøker og periodika, utgivere foretrekker å selge direkte til studenter, mulighet for å kjøpe enkeltkapitler? De fleste bibliotek har tilgang på store pakker, men ønsker å kjøpe enkelttitler. Det er viktig for linking med separete el-ISBN nummer, men skal bøkene katalogiseres hver for seg? Kvaliteten på Marc’tagene kan variere veldig innen forskjellige pakker. Mange bibliotek har altfor mange plattformer, vanskelig for brukerne å orientere seg og mulighet for dubletter. Tilgangen må være så enkel at det ikke trengs opplæring. Fortsatt bruk av PC, lesebrett er foreløpig lite utbredt. ERM (Electronic Resource Management) til administrasjon av e-bøker: kan brukes til å passe på ved kjøp av enkelttitler at de blir bibliotekets eiendom, hvor oppdatert er basen, liste over titler fra agent. Studenter er interessert i innhold, ikke format – de bryr seg ofte ikke om treffene de får er artikler, bokkapitler osv. Fellesøk er viktig for å forenkle tilgang. E-bøkene må markedsføres! E-bøkene må være del av bibliotekets katalog.  Tips: dummy på bokhylla, korte småkurs i biblioteket ved søkemaskinene. HK

Bibliotek i det 21. århundre. De fleste bibliotek har altfor mange forskjelige e-løsninger, mye har skjedd på får år. Det er vanskelig å administrere og ha oversikt over kostnader. Brukerne har problemer med å finne de “elektroniske hyllene”. Gruppering av databaser under emner kan gjøre det vanskelig for cross-over studenter og forskere. En sykepleiestudent lærer f.eks. å søke i Cinahl, men senere i studiet jobber hun med administrasjon og burde vite om Emerald. Bibliotek opplever at brukere har problemer med å forstå forskjellen på artikler og bøker. Anbefalinger: ha en plan! Se på bibliotekets e-løsninger med nye øyne, sjekk hva markedet har å tilby, men ikke la tilbyderne bestemme hva vi skal kjøpe. Kjøp forskjellige ting og sett dem sammen. Samsøk er viktig, prøv å samle flest mulig tjenester i 1 søkeboks. Unngå dubletter. Se på ERM-løsninger. Vis universitetsledelsen at e-ressurser koster penger. HK