Om e-bøker og litteraturhus på Time bibliotek, 11. mai 2011

 NBF arrangerte bibliotekfagdag ved Time bibliotek/Garborgsenteret onsdag 11. mai. Tema for dagen var “E-bøker og litteraturhus“, to aktuelle og debatterte  tema den siste  tiden. E-bøkene kommer stadig nærere bibliotekhverdagen, ny teknologi åpner opp for både større utvalg titler og enklere tilgang. Mange store  byer har eller  planlegger SITT litteraturhus, mens bibliotekutdanningen og bibliotekmiljøet stiller spørsmålstegn ved hva kommunene skal med et litteraturhus  når de allerede  har det; biblioteket. NBF ser ikke på Litteraturhusene som noen trussel for bibliotekene, og mener de fint kan eksistere side om side.

E-bøker i biblioteket – blir det noe? Geir Karlsen, biblioteksjef Kongsberg bibliotek, presenterte Buskerud-prosjektet og deres erfaringer med e-bøker i de små  bibliotekene. Drammen bibliotek, Kongsberg bibliotek, Nore og Uvdal bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek fikk støtte av daværende ABM-utvikling til å jobbe  fram en felles løsning for tilgang til og utlån av e-bøker og lesebrett. Bibliotekene kjøpte inn egne lesebrett som ble lånt ut til lånere med nasjonalt lånekort  utstedt på disse bibliotekene. De fikk laget en egen portal hvor lånerne kunne velge e-bøker og låne de/reservere utlånte titler. På sikt ønsket de e-bøkene inn i katalogen. Portalen tilbød norske bøker fra Cappelen/Damm og Digitalbok. 5 kunne låne samme tittel, lånetid 4 uker. De ønsket seg et mye bredere og mer allsidig utvalg, tilsammen 800 titler kunne velges innenfor alle kategorier. De fikk heller ikke utlånsstatistikk fra Digitalbok. Tilbudet er populært, lesebrettene var det ventelister på. De ønsket seg alikevel en tjeneste mer som Elib i Sverige hvor en betaler for de titlene som er utlånt, eventuelt en differensert løsning hvor en i en periode betaler mer for de nyeste bøkene og har flere eksemplarer tilgjengelig en periode. For rettighetshaverne skal kunne tjene på dette også. For å kunne lese bøkene måtte lånerne registrere seg på lesebrettene med en egen Adobe ID, noe som skapte mange problemer og unødvendige hindringer for lånerne. Det var rett og slett for komplisert i dag. Men de ihuga e-bok-tilhengerne fikk det fint til, og lesebrettene var populære i alle aldersklasser. Særlig glade var de for å se kategorien menn 25-40, som før ikke brukte bibliotekets tjenester.

“Rapport fra Ryfylkeprosjektet” ble presentert av Nina Olaussen, biblioteksjef i Forsand bibliotek.  Bibliotekene i Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand og Forsand har etablert Ryfylkebiblioteket, som er et samarbeidsprosjekt om felles utnyttelse av elektroniske ressurser. Ryfylkebiblioteket er underlagt Ryfylke interkommunale selskap, og det er søkt om regionale prosjektmidler til opprettelse av en utlånsmodul for elektroniske media og til et felles biblioteksystem. Det er utarbeidet kravliste til en e-bokløsning, og anbud fra leverandører er lagt ut på Doffin. I prosessen har Olaussen erfart viktigheten av å ha en fungerende prosjektgruppe samt å ha forankring i egen organisasjon. Når det gjelder styringen av Ryfylkeprosjektet, har det vært ønskelig å ha fokus på samarbeid og ikke for mye på teknologiutvikling. Erfaringen er videre at investeringsproblematikken ikke bør komme i veien for selve driften, i følge Olaussen. Hun mener for øvrig at gratisprinsippet er verd å beholde.

Inger Undheim, daglig leder ved  Nasjonalt Garborgsenter,  holdt et inspirerende innlegg om senteret, som er samlokalisert med Time bibliotek. Det ses på som en styrke at senteret er plassert sammen med biblioteket. Det skal skal åpne i 2012, og nå planlegges den faste utstillingen i lokalene.  I den forbindelse ønsker senteret seg bøker av og om Arne og Hulda Garborg, og utgivelser av og om andre forfattere som de hadde kontakt med.  Det har allerede kommet inn en god del bokgaver.  Etter orienteringen var det omvisning i lokalene til Garborgsenteret. 

Ingeborg Sanner, prosjekleder for Litteraturhus/Kiellandsenter i Stavanger, informerte om prosjektet. Ønsker mest fokus på innhold – har tidligere vært mest fokus på lokaliteter (dette skal vurderes videre). Prosjektet er i samarbeid med biblioteket på Sølvberget – viktig å utnytte de eksisterende ressursene. Et litteraturhusprosjekt skal ikke være en konkurrent til biblioteket, men utfylle og supplere eksisterende tilbud. Et veldig populært tilbud: forelesninger om ulike emner for barn.

Anne Beth, Anne Liv, Elise, Nina og Mona

E-bøker og bibliotekenes tilbud

Dag Erlend L. Mohn er prosjektleder for e-bokprosjektet til Buskerud fylkesbibliotek. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt som nå har drevet på i nesten et år, med et spesielt fokus på norsk skjønnlitteratur. De er nå i gang med en evaluering av prosjektet så langt. Til nå har det vært en utvalgt gruppe lesere som har vært involvert, det som nå står for tur er at lån av lesebrett og e-bøker skal bli tilgjengelig for alle. Gjennom dette vil de teste ut ulike lisensmodeller for utlån av e-bøker. Dette med å kjøpe lisenser fører oss opp i en problemstilling: Hva vil det innebære å ikke eie en samling, men bare kjøpe tilgang? Hva vil dette ha å bety for vår styringsrett over egen samling, og evt. bevaringsperspektivet?

En e-bok i formatet epub er på ca. 0,5 MB. E-bøker kan leses på både PC og mobiltelefoner, men lesebrett er ment å være hovedformatet. Lesebrett kan ha plass til alt mellom 500 og 50 000 e-bøker, avhengig av lagringskapasitet.

E-bøkene i Buskerud lånes ut via bibliotekets nettside. Så dekrypterer låneren boka på sin egen PC og overfører til lesebrettet via en kabel. I Buskerud låner de også ut lesebrett, siden det er ganske få som ennå har kjøpt seg dette. På sikt er det snakk om at en skal få til utlån direkte til lesebrettet, uten at boka må innom lånerens egen PC.

I USA selger Amazon mye e-bøker til Kindle. I de tilfellene der både e-bok og vanlig papirutgave er tilgjengelig kjøpte i fjor 48 % e-bok. Med Kindle kan en kjøpe bøker fra Amazon direkte til lesebrettet, det tar under et minutt. For det samlede bokmarkedet i USA er det en sterk økning i e-boksalget. I 2008 utgjorde e-bøker 1,2 % av boksalget, i 2009 økte dette til 3,3 %. Dette viser i følge Mohn at e-bøkene absolutt blir et format å regne med, men vi vet ennå ikke når eller hvordan de virkelig vil ble en viktig faktor i de litterære kretsløp. iPad fra Apple kan bli en viktig faktor. Folk kommer ikke til å kjøpe denne først og fremst for å lese e-bøker, den har også mange andre funksjoner, men den har en god skjerm for e-boklesing. Bl. a. blir iPad den første e-bokleseren med fargeskjerm.

Nesten alle som låner e-bøker i Buskerud er fornøyd med leseopplevelsen. Overraskende mange benytter seg av muligheten til større skrift. En kan spørre seg om dette er et udekket behov i papirboka, eller om folk bare trenger litt større skrift for å lese på lesebrett. En del synes at utlån og nedlasting av e-bøker er litt kronglete, her er det behov for forbedring.

Det er viktig at bibliotekene tidlig sikrer sin posisjon i forhold til e-bøker, det blir vanskelig å hive seg på senere, når det allerede er et etablert produkt i markedet. Ved å låne ut lesebrett kan en motvirke en mulig teknologikløft, mellom de som har og de som ikke har. Dette er jo noe bibliotekene har lang erfaring med, og noe vi bør fortsette med.

E-bøker vil ikke erstatte den tradisjonelle papirboka, det vil sannsynligvis være et ganske marginalt produkt i mange år. Mohn ser for seg at hovedmålgruppene vil være storkonsumenter av bøker (pga. at e-bøker tar liten plass og er lette å ta med seg), svaksynte (pga. mulighet for større skrift) og “teknologifrelste”.

Vil e-bøker føre til alternative tenkemåter i forhold til økonomi? Mohn mener at vi ikke bør betale for e-bøker før de faktisk lånes ut, slik vi gjør med papirbøker. Det er her lisenser kommer inn i bildet, en kan tenke seg flere alternativer ndg. betaling av e-bøker. Forfattere og andre involverte bør få like mye betalt som før, deres jobb blir ikke mindre selv om bøkene blir digitale. E-bøker bør likevel være billigere enn papirbøker, fordi trykkekostnader og distribusjonskostnader vil falle bort.

(Et lite spørsmål fra undertegnede: Kan prinsippet om at en ikke skal betale før e-bøker blir lånt ut komme i konflikt med prinsippet om at forfattere og andre involverte fortsatt skal få betalt? Innkjøpsordninger kan komme inn i bildet som et viktig element her, de er også noe som må tas med i bildet når en skal tenke høyt og lavt om e-bøker og bibliotek.)

Elib.se er interessant: De låner ut e-bøker til svenske offentlige bibliotek, og tar betalt per utlån. Flere kan låne samme bok samtidig, de legger ingen begrensninger på det. På tross av dette selger de også mange e-bøker, og de bøkene som er til utlån selger er enn de som ikke er det.

En liten problemstilling: Med nasjonalt lånekort og sømløst bibliotek, skal alle få låne e-bøker fra hvilket bibliotek de vil? Det vil i utgangspunktet ikke være noen tekniske begrensninger for dette, men hvis biblioteket skal betale per utlån kan det bli uforholdsmessig store belastninger på enkelte bibliotek.

Morten Harry Olsen har skrevet en rapport om e-boka og innkjøpsordningene, men på torsdag stilte han først og fremst som forfatter. Han hadde lest en del bibliotekblogger der det skrives om e-bøker, og han mente en del av del trekker noen feilslutninger. Det er forskjell på økonomi for forfattere av fag- og skjønnlitteratur. De som skriver fagbøker er ofte ansatt ved en eller annen institusjon og får sin lønn derfra. Som skjønnlitterær forfatter lever en først og fremst av slag. Norge er som kjent et lite land og et lite språklig marked. Olsen så ikke for seg at lisensavtaler kan gi nok penger til forfatterene. Han påpekte at John Irving kan tjene en krone per bok han selger og bli millionær, hvis Olsen skulle gjort det ville han tjent 4000 kroner per bok han gir ut… Bibliotekene må ikke true inntekstsgrunnlaget for de andre partene i bokbransjen! Vi må ta ansvar for vår del av det norske litterære systemet, vi må ikke melde oss ut. Hvis forfattere og forlag ikke får nok inntekter fra bibliotekenes e-boktilbudkan de nekte bibliotekene tilgang til e-bøker. Olsen mente at i verste fall kan gratisprinsippet stå i fare.

Jeg mener nok personlig at Olsen smurte litt tjukt på med ild og svovel i sitt innlegg, der han la ut om at både gratisprinsippet og norsk litteratur kan gå dit den blinde høna sparker hvis bibliotekene ikke låner ut e-bøker på forlagenes premisser. Likevel bør vi legge oss hans innvendinger på minne, det er mange problemstillinger knyttet til utlån av e-bøker, og en del av dem bør få sin løsning før vi begynner å låne ut e-bøker i stor stil.

John David

Bøker skulle vært gratis!

Det mener nok i alle fall de som står bak denne nettsiden. Her kan en laste ned tusenvis av lydbøker helt gratis. Det er selvsagt helt lovlig, siden alle bøkene er eldre enn 70 år eller av andre grunner er fritatt fra opphavsrett. Opplesningene er av det uoffisielle slaget og ikke regulert av diverse forlag eller andre rettighetshavere. Her er det bare å forsyne seg!

Les mer i denne artikkelen.

John David

Verdens skumleste forfatter bør ikke skumleses

http://www.magasinett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=562:verdas-skumlaste-forfattar&catid=18&Itemid=62

Terje Blåsternes