Bloggstatistikk for 2011

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A San Francisco cable car holds 60 people. This blog was viewed about 2 700 times in 2011. If it were a cable car, it would take about 45 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Bibliotekarenes framtidige yrkeskompetanse – svensk rapport

Lesegruppa på UBiS hadde møte mandag 5. desember 2011 der vi diskuterte artikkelen “Rapport från arbetsgruppen om bibliotekariens framtida yrkeskompetens” . Rapporten kom til sommeren 2011 og er utarbeidet av den svenske fagforbund DIK, som er et forbund for akademikere innen kultur- og informasjonsyrkene i Sverige.

Arbeidsgruppen hadde deltagere fra både store universitetsbibliotek og bybibliotek. Fra universitetsbibliotekene deltok representanter for Uppsala universitetsbibliotek, Chalmers universitetsbibliotek og Stockholms universitetsbibliotek.

Oppdraget til arbeidsgruppen var å identifisere nøkkelkompetanse som bibliotek/bibliotekarer vil trenge med bakgrunn isamfunnsutviklingen. De ulike kompetansene skulle være gyldige for alle typer bibliotek. Kompetansene er viktig i et bibliotek, men ikke nødvendigvis hos alle bibliotekarer. Gruppen har ikke gjort vitenskapelige undersøkelser, men litteraturstudier og samtaler med personer.

Rapporten gir en god oversikt over nøkkelkompetanser for framtiden helt avslutningsvis. Nedenfor nevner jeg derfor kompetanseområdene arbeidsgruppen har identifisert og viser til rapporten for mer detaljer;

• Digitalisering
• Lesing
• Vitenskapelig kommunikasjon (gjelder fremfor alt forskningsbibliotekene)
• Deltagerkultur
• Pedagogikk og veiledning
• Markedsføring
• Akademikerkompetanse

Vi diskuterte videre  i gruppa;
Hva er definisjonen av kompetanse, både formell og realkompetanse? Hva vil være viktig for oss som undervisningsbibliotek for framtiden, hvordan kartlegge eksisterende kompetanse og hvordan rekruttere den kompetansen en ønsker seg? Hva er viktig av formell kompetanse og realkompetanse? Hvordan utvikle kompetanse hos eksisterende arbeidstakere? Hva  vektlegger dagens og morgendagens bibliotekutdanning? Vi snakket også om hvordan en strategisk kan planlegge med kompetanse.

Neste møte blir mandag 5. mars.

Samsung Galaxy Tab

For en tid tilbake publiserte jeg noen inntrykk av iPad og Asus EeePad (les det her). Nå har vi også fått inn Samsung Galaxy Tab på biblioteket. Dette brettet regnes ofte som en hovedkonkurrent til iPad, så jeg var spent på å prøve det.

Førsteinntrykket var svært bra, dette brettet er behagelig og morsomt å jobbe med. Det virker raskt, er godt å lese på, og alt innhold ser veldig bra ut. Som lesebrett fungerer det utmerket. Den forhåndsinnlagte applikasjonen eBok oppfyller alle krav pluss litt til: Mulighet til direkte annotering i teksten og opplesning trekker opp. Når dette er sagt ligner eBok så mye på iBoook på iPad at det er helt drøyt. Akkurat i dette tilfellet skjønner jeg Apples beskyldning om at Samsung lar seg “inspirere” litt vel mye, men det får nå de ordne opp i. For oss som leser fungerer i alle fall Galaxy Tab nær optimalt.

Å ha en værapplikasjon innlagt på forsiden synes jeg er en god ide, Denne kan helt sikkert fjernes hvis en ønsker det, men jeg synes den er fin. Andre gode forhåndsinnlagte applikasjoner er kontorprogrammet Polaris Office (en vinner for Android-brett i forhold til iPad) og Social Hub. Sistnevnte samler dine kontoer i de største sosiale mediene, som Facebook og Twitter, på et sted. Dette er noe lignende som f.eks. Flock gjør, og det er en veldig kjekk funkjson.

Ellers har brettet de forhånsinnlagte applikasjonene en forventer: Kart, Youtube, e-post, bildegalleri og bilderedigering (ikke testet ennå), kalender, musikkspiller og lignende standard utstyr. Som for alle andre nettbrett er meningen at du skal “lage” ditt eget brett gjennom å laste ned applikasjoner som er av interesse for akkurat deg, og det fungerer upåklagelig. Android Market er for lengst blitt en seriøs konkurrent til iPad App Store.

En første konklusjon blir derfor at til “vanlig” nettbrettbruk gjør Galaxy Tab seg fortjent til sin rolle som hovedkonkurrent til iPad, jeg hadde en hyggelig stund på Bøker & Børst med dette brettet.

Noe som må bemerkes er at det er et eller annet med selve tilkoblingen som kanskje ikke er helt optimalt: Hjemme hos meg selv klarte ikke brettet å koble seg opp mot mitt trådløse nett, og på jobb måtte jeg bytte passord. Etter at jeg gjorde det gikk det helt utmerket. Det er derfor godt mulig at jeg kunne gjort det samme hjemme, vi får se om jeg prøver det etter hvert. Jeg føler uansett at akkurat dette burde være unødvendig.

Som jeg gjorde i forrige test går jeg nå over til å si litt om hvordan brettet fungerer i forhold til våre spesielle bibliotektjenester. Dette er tjenester som ofte er abonnementsbasert, og ikke tilgjenegelige for alle. Det stilles andre krav til et brett for slike tjenester, og Asus EeePad falt totalt gjennom her. Galaxy Tab klarer seg noe bedre, men ikke så godt som en skulle ønske:

Academic Search Elite: Denne databasen er en representant for databasene til Ebsco, en viktig leverandør for mange fagbibliotek. Å søke og få opp trefflisten går veldig fint for denne basen, men når jeg vil lese artikkelen vises den ikke på skjermen. Det er mulig at jeg skulle lastet ned et eller annet programtillegg her, det er sikkert mulig å finne ut av etter hvert. Det er uansett ikke noe stort problem: Jeg trykker på Download PDF og åpner den i eBok. Der kan jeg lese den på en meget behagelig måte, og gjøre annoteringer mens jeg leser.

Science Direct: Galaxy tab fungerer helt fint til å lese artikler i denne databasen.

DawsonEra: Denne leverandøren mistenker jeg for å ligge litt etter i forhold til de nyeste formatene, men iPad håndterer bøker herfra fint. Galaxy Tab gjør det ikke. Den første gangen jeg prøvde fikk jeg en blank skjerm der teksten skulle vært, den neste gangen hengte brettet seg helt opp (!). Å laste ned gikk heller ikke, nedlastingen ville aldri starte.

Ebrary: Ingen behagelig leseopplevelse her. Det gikk tregt, ebrary Reader lot seg ikke laste og det var vanskelig å komme noen vei. Jeg opplever også rett som det er at en del lenker ikke lar seg klikke i denne basen. Galaxy Tab virker dessverre ubrukelig for denne delen av vår digitale samling.

Springer: Mye det samme. dette forlaget er kjent for å være langt framme ndg. e-bøker, men Galaxy Tab ligger bak. Det går tregt, enkelte funksjoner virker ikke, og det er ofte heller ikke mulig å få lastet ned et kapittel for å lese i eBok.

Konklusjonen blir at for vanlig nettbruk og multimediebruk virker Samsung Galaxy Tab til å være helt kurant, og for de fleste brukere ser jeg ikke bort fra at det kan være et ok alternativ til markedslederen iPad. At den kommer i flere størrelser er et ekstra pluss, selv liker jeg godt den litt mindre 8.9 tommers utgaven.

For mer spesialiserte brukere er jeg litt mer i tvil, Android sliter fortsatt med driftssikkerheten for en del spesielle tjenester, og faller gjennom i forhold til iPad. Det er trist, siden jeg gjerne ser at det blir en mer reell konkurranse i dette markedet (iPads markedsandel på 80 % synes jeg er noe høy), men vi får håpe at kommende versjoner av Android kan løse noen problemer.

Er du uenig, eller har du noe å tilføye? Kommentarfeltet er ditt!

JDD

UBiS og Forskningsdagene 2011

Forskningsdagene ble markert med en rekke arrangement landet rundt fra 23.9 til 2.10. Universitetsbiblioteket fikk også forespørsel om å bidra i år, i anledning Forskertorget her ved UiS. Forespørselen kom fra Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, som har ansvaret for dagene på UiS. 30. september møtte over 400 10.-klasseelever fra noen av byens ungdomsskoler opp for å delta på en forelesning, møte forskere i action på Forskertorget ved Tjodhallen, og for å få en omvisning i biblioteket.

Anne Beth, Inger og Mona laget et opplegg for gruppevis omvisning av klassene hvor vi la vekt på å vise fram biblioteket som det største fagbiblioteket i Rogaland, vise studenter som jobber og leser, og vise biblioteket som et sosialt møtested på campus. Anne Beth sørget for å tilpasse manuset til målgruppen, og Inger laget i tillegg en “mini-kjemiforelesning” på 5 minutter.

Tor og John David stilte sporty opp som gruppeledere, og vi hadde en klasse hver som vi fulgte på tre poster rundt i biblioteket. På den fjerde sto Inger og snakket om mineraler i naturen og knyttet det opp til de to utstillingene vi har i biblioteket.

Det gikk veldig greit å dele de store trinnene inn i grupper i biblioteket, og på hver post måtte gruppeleder holde seg innenfor oppsatt tidsmargin.

De tre postene utenom Ingers  post var fordelt som følger: en post i området ved kjemibøkene (540). Her fortalte vi om hvilken faglitteratur vi har innenfor 500-gruppa, litt hvordan faglitteraturen er organisert og viste en kjemibok. Neste post var nede ved 900-gruppa, i området med skulpturen og gruppebordene. Her fortalte vi litt om hvordan studentene bruker biblioteket, viste dem studenter som satt og jobbet, og fortalte dem  om “det usynlige nettet” . Som et eksempel på dette viste vi et søk i kjemidatabasen “Scifinder”.

Neste post var i nærheten av rotundene. Vi fortalte her litt om hvorfor studentene trenger biblioteket, hva de får hjelp til av oss bibliotekarer, litt om skrankene. Presiserte hvor viktige tidsskriftene er for både studenter og ansatte - eks.  ”Creen Chemistry”. Her ble det også anledning til å snakke litt generelt om hvordan det er å være student ved et universitet, sammenlignet med hvordan de opplever sin hverdag på ungdomsskolen.

På grunn av logistikken startet vi som viste elevene rundt på forskjellige poster, derfor er det ikke noen post som er først eller sist her. Vi la nok også vekt på litt forskjellige ting på de ulike postene. Til tross for enkelte  individuelle tilpasninger sørget det oppsatte manuset for at alle elevene fikk med seg en del felles punkter.

Fjernlån av e-bøker – er det mulig?

Lesegruppa på UBIS hadde møte 27.09.2011 der vi diskuterte artikkelen:

Ebooks and Interlibrary Loan: Licensed to Fill?

Artikkelen er skrevet av bibliotekarer ved Washington State University i Vancouver. De undersøkte om det stadig økende antall av e-bøker har innvirkning på fjernlån. De gjennomførte en kvantitativ undersøkelse blant ulike biblioteker i USA. Undersøkelsen viste at over 80 % av de akademiske bibliotekene foretrekker å bestille fjernlån fra et bibliotek som har trykt utgave av bøkene. Grunnen er at de er usikre på om “eierbibliotekene” vil eller kan sende utdrag/kapitler fra e-bøker. Informasjon om det er tillatt med  fjernlån av e-bøker er vanskelig tilgjengelig. Det er derfor enklere å bestille utdrag/kapitler fra trykte bøker, og det blir et “underforbruk” av e-bøkene.  Mangel på kunnskap om lisensrettighetene både hos bestillerbiblioteket og  eierbiblioteket gjør dette. Ved overgang til et stadig økende antall av e-bøker får dette betydning for fjernlånet.

Artikkelfortatterne understreker at det er viktig at bibliotekene inngår lisensavtale med forhandlere av e-bøker som også muliggjør fjernlån. Springer Ebooks ble nevnt som et forlag som ivaretar dette. Det er også viktig at biblitoekarene utarbeider “code of best practice”  for fjernlån av e-bøker .

Vi diskuterte hvilke betydning overgangen til e-bøker har for oss.  Universitetsbiblioteket i Tromsø har en klar politikk på å kjøpe e-bøker framfor bøker i trykt utgave. Framover ser vi for oss at flere bibliotek vil følge etter. Vil det bety at hvert universitets- og høgskolebibliotek vil sørge for “sine” studenter og ansatte, men ikke kunne tilby like god fjernlånstjeneste som tidligere?

Vi ønsker å få bedre informasjon om våre lisensavtaler, både for elektroniske tidsskrifter og e-bøker. Kristin undersøker med Heidi om hvilken informasjon som er tilgjengelig, og om evt. å ha en infotime om dette senere. Claire skal delta på Munin-møte i Tromsø, og  vi håper hun kan få litt informasjon om “fjernlånspolitikken” til UBIT. Vi håper ikke minst at arbeidsgruppen for nasjonal lisensordning vil legge vekt på at bibliotekene skal kunne gi fjernlån ved e-bøker og e-tidsskrifter.

 Frederiksen, L., Cummings, J., Cummings, L., & Carroll, D. (2011). Ebooks and Interlibrary Loan: Licensed to Fill? [Article]. Journal of Interlibrary Loan, Document Delivery & Electronic Reserves, 21(3), 117-131. doi: 10.1080/1072303x.2011.585102

En bibliotekrettet sammenligning av to nettbrett

Foran meg på pulten har jeg nå to nettbrett: Markedslederen iPad 2 og Asus EeePad Transformer, en av de som gjerne vil utfordre Apples foreløpige hegemoni innen nettbrettmarkedet. Jeg har i det siste testet sistnevnte en del. Det har flere positive sider: Tastaturet fungerer bra og er en veldig praktisk løsning. E-bøker lastes ned og lagres på en hensiktsmessig måte, og de er gode å lese. Office-programmet Polaris Office fungerer svært bra. Til generelt nettbruk fungerer brettet ganske tilfredsstillende. Førsteinntrykket var derfor ikke så verst, men det var før jeg bestemte meg for å prøve hvordan dette brettet fungerer i forhold til våre digitale bibliotektjenester… Jeg bestemte meg for å teste det mot iPad 2.

Når jeg åpner forsiden vår på de to brettene ser jeg med en gang en forskjell: iPad 2 har en lysere og klarere skjerm, mens Asus er litt mørkere og mer matt. Dette gjør at en får et litt bedre førsteinntrykk av iPad, men en mattere skjerm kan sikkert også være en fordel i noen sammenhenger. Jeg legger derfor ikke så mye vekt på akkurat dette.

Jeg prøver så et søk i basen Academic Search Elite. Den leveres av Ebsco. Flere av våre viktigste baser, som sykepleiebasen Cinahl, leveres av Ebsco, så det er viktig at dette fungerer bra. Det gjør det på iPad 2. Både søking og nedlasting av artikkel går helt fint. Jeg registerer at det er tungt for brettet å laste ned PDF-filen, den laster ned side for side. Dette tar en stund, men hvis en begynner å lese på side 1 og lar nedlastingen gå sin gang mens en leser tror jeg ikke en vil bli nødt til å ta så mange uønskede pauser.

Jeg prøver det samme på Asus Eee Pad. Det går rett i dass, for å si det på en høytravende akademisk måte. Selve søkesiden er bare rot på dette brettet, og søkeknappen fungerer rett og slett ikke! Jeg får dermed ikke brukt denne viktige basen i det hele tatt. Om det er selve brettet eller operativsystemet Android som er problemet skal jeg ikke uttale meg om, men dette gikk i alle fall rett på trynet.

Jeg prøver så en annen viktig base, nemlig ScienceDirect. iPad 2 håndterer også denne på en god måte. Asus klarer å utføre et søk i denne basen, men å laste ned fulltekst i PDF er tydligvis litt for mye forlangt. Dessverre nok et mageplask for den tapre utfordreren.

Trenden fortsetter når jeg prøver å lese e-bøker fra DawsonEra og Ebrary: Det går helt fint på iPad 2, mens på Asus kommer jeg ingen vei. Jeg begynner jo selvsagt å lure på om det er noe programvare som mangler eller om det er noen innstillinger som er feil på vårt nyinnkjøpte brett. Jeg tar svært gjerne mot tips om dette, men likevel: Hvor vanskelig bør dette være å få til på et moderne nettbrett?

Vi har også lagt ut et par nettbaserte kurs, og flere er på vei. Her kommer iPad til kort. Kursene er basert på Flash, og det liker som kjent ikke Apple. Derfor kommer jeg ikke inn på disse på iPad. På Asus kommer jeg inn i kurset, og det begynner som det skal. Dessverre stopper det ganske fort, siden alle muligheter for navigering i kurset ikke virker. Når jeg prøver å klikke meg videre virker det som brettet/operativsystemet ikke registrerer at det er en lenke jeg trykker på, forøvrig noe av det samme som skjedde når jeg prøve å komme inn i en bok i Ebrary.

Oppsummering: Denne lille testen er basert på en kort utprøvingsperiode, så det er mulig at det går an å løse noen av disse problemene på Asus. Selv om det skulle være tilfelle vil jeg i stor grad opprettholde min kritikk, da det burde være unødvendig å måtte finne ut av slikt gjennom prøving og feiling. Det Apple er gode på er at “ting bare fungerer”. Det må konkurrentene forholde seg til.

Hvis noen vet noe jeg ikke vet om dette er kommentarfeltet åpent og klart til bruk. Vi vil sette pris på all informasjon og alle inntrykk andre måtte ha etter bruk av disse brettene.

JDD

Kapittel 2011: Internett og ytringsfrihet, Sølvberget 22. September

Møteleder: Aslak Nore
Deltagere: Birgitta Jonsdottir, Georg Apenes, Sven Egil Omdal

Jonsdottir:

En krise som den de har hatt på Island kan føre til positive endringer, men også negative, for eksempel Patriot Act i USA. Terrorhandlinger har også blitt misbrukt andre steder, for eksempel i Storbritannia. Der har det skjedd mer gradvis enn i USA, så folk vet ofte ikke at deres ytringsfrihet er blitt mer begrenset, men lovverket er ikke helt som det burde være. Sven Egil Omdal kom mer inn på dette.

Island: Når en skulle utforme et nytt lovverk så en etter de beste lovene fra hele verden i forhold til ytringsfrihet. De har bl.a. sett på lover fra Belgia, Norge og Sverige, og nå skriver de om på Grunnloven. Island skal bli en “frihavn” for ytrings- og informasjonsfrihet. Hun vil gjerne ha et skandinavisk samarbeid om dette, siden Norge og Sverige er langt framme ndg. ytringsfrihet. Land med sterk ytringsfrihet har mest likhet i samfunnet, for eksempel ndg. kvinners rettigheter. Jonsdottir mener at hvis de hadde hatt full informasjonsfrihet kunne kanskje noen varslet om hva som var i ferd med å skje med deres banker, og krisen de har gått gjennom kunne vært unngått eller begrenset.

Hennes parti ble dannet åtte uker før valget, men fikk til tross for dette 7,2 % av stemmene. De fikk til å endre 10 lover om ytringsfrihet og informasjonsfrihet, hele parlamentet var med på dette.

Når en legger ut personlig informasjon på nettet åpner en seg for forskjellige myndigheter. Vi har ikke samme rettsvern på nettet som ellers. En trenger ikke ransakingsordre for å få tilgang til personlig informasjon på Internett.

Wikileaks: En trygg måte å legge ut viktig informasjon, uten risiko. Trygg måte å varsle på, om brudd på lover og menneskerettigheter. Wikileaks har alltid klart å opprettholde all informasjonen de har tilgang til og holde den tilgjengelig, til tross for mye motstand. Noen av verdens beste advokater jobber gratis for dem.

Til tross for det hun har fått til gjennom Wikileaks virker Jonsdottir desillusjonert over utviklingen i Wikileaks. Det er en manglende vilje til å omstrukturere organisasjonen, den er et “one-man show”. [Hun har, i likhet med mange andre, fått erfare at Julian Assange er en meget spesiell person, med enkelte ganske usympatiske trekk.]

Apenes:

Han begynte med å sitere Shakespeares Othello, om viktigheten av et godt navn og rykte. Gjennom Datalagringsdirektivet (DLD) blir hele den norske befolkningen etter Apenes sin mening mistenkeliggjort. Lovlydige borgeres personlige kommunikasjon overvåkes uten at de er mistenkt for noe. Dette bryter med et 200 år langt prinsipp om at en ikke skal mistenkes for noe uten grunn, det er et paradigmeskifte i forhold til norsk rettstenkning. Før har en hatt oversikt over hva en har delt med andre, slik er det ikke lenger.

DLD går ut på at tilbydere av digitale tjenester skal føre register over hva og hvordan en kommuniserer på nett. Alle som formidler telekommunikasjon skal følge dette direktivet. Det er ca. 200 selskaper som tilbyr slike tjenester i Norge, noen av dem er svært små.

Norge har ikke plikt til å innføre DLD, vi kunne reservert oss. Ingen er unntatt fra dette direktivet. Hva da med kildevern? Hva med varslere?

Omdal:

Midt på 90-tallet: Pressen var  i en konsolidiseringsprosess. Det ble færre og større eiere, konglomerater som drev med stadig flere ting, som Telenor og Orkla. Så kom Internett, med nye muligheter til å uttrykke seg, men fører økt volum til mer ytringsfrihet? I dag er det også en konsolidisering på Internett, med sterke aktører som Google, Apple osv.

Ytringsfrihet skal føre til størst mulig frihet og trygghet, skape et bedre samfunn for flest mulig. Har nettet ført til dette?

1. Har nettet ført til mer kunnskap?
2. Har nettet utvidet rammen for politisk opposisjon?
3. Har nettet ført til mindre hat, trakassering og lignende?

1. Storbritannia har et nettverk av lover som hindrer tilgang til kunnskap: Terrorlover, lover som knebler ytringer og lignende. Guardian ble forsøkt presset til å gi sine kilder i avlyttingsskandalen rundt Rupert Murdochs selskaper. Har også opplevd å bli knebleti andre saker, men da ble disse sakene likevel spredt gjennom privatpersoner i sosiale medier. Det er blitt vanskeligere å kontrollere avsløringer, siden det er så mange aktører og kanaler å spre informasjon gjennom.

Chronos-effekten: Store firmaer sluker konkurrenter. Prøver å hindre utvikling som truer deres egen eksisterende forretningsvirksomhet. En må derfor bryte de tradisjonelle eierstrukturene.

2. Revolusjonene i Midtøsten er delvis drevet av sosiale medier. Det er naivt å tro at myndigheter vil overlate sosiale medier til opposisjonen. Vil begrense tilgang og bruk, manipulere på forskjellige måter.

3. Retten til å være anonym er viktig. Nettdebatten har en demokratisk funksjon, men kvinner og minoriteter er sterkt underrepresentert i norsk nettdebatt. Etter 22. juli har de største avisene blitt mye strengere i sine nettdebatter: Stenger debatten, krever registrering, modererer strengere.

Argumentene for anonymitet har blitt svakere. Hat fører til mer hat, hat fører til vold. Trollet sprekker ikke i lyset, det formerer seg. Omdal mener at den gamle teorien om at det å få spre sine dårlige holdninger anonymt skal være en slags måte å “lufte ut” ikke holder mål, det virker mest negativt.

Nettet har økt tilgangen til informasjon, men også ført til tilbakeslag. Fører til mer demokratisk debatt, men også spredning av hat. Viktig med frihet på nettet, men ikke anarki.

Innspill i debatten etterpå:

Omdal: Nettet vil bli lovregulert. Viktig med offensiv holdning til dette, for å sikre gode lover. Det vil bli mer overvåkning etter 22. juli, det skjer alltid etter slike hendelser. Vi må forholde oss til dette, sikre lover som ivaretar vår personlige frihet.

Apenes: Skjervheims liberale dilemma: I et fritt og liberalt samfunn må en også slippe til de som er imot det frie og liberale samfunn. Pressen må selv regulere hva de skal skrive, vi trenger ikke noe offentlig ombud for dette. Han mener at Pressens Faglige Utvalg gjr denne jobben godt nok.

Jonsdottir: Lovene om informasjons- og ytringsfrihet må stadig oppdateres, fordi dette feltet endrer seg så raskt. Canada har gått fra å ha de beste lovene for dette feltet til å ha noen av de dårligste, fordi de ikke er oppdatert etter Internetts framvekst. En må ikke basere lover på følelser, slik som hun mener de gjorde ved innføringen av Patriot Act i USA. Rett etter en krise eller katastrofe (som i Norge etter 22. juli) bør en ikke vedta noen nye lover, da blir en for styrt av følelser.

Omdal: Fengslingen av David Irving i Østerrike var et overgrep. Han burde også fått komme til Lillehammer, og blitt møtt i den offentlige debatt. Fjordmann skulle en også møtt med offentlig debatt. En skulle dissekert hans argumenter på lederplass i avisene, en må unngå “reservater” på nettet som er unntatt fra egentlig offentlig debatt. Konspirasjonsteorier må falsifiseres i den grad det er mulig.

Disse synspunktene fra Omdal var omdiskuterte i salen, da det var enkelte som ut fra personlig erfaring mente at det rett og slett ikke nytter å møte slike personer i debatt. Å motsi dem gjør dem bare mer sikre på at de har rett. Omdal spurte da hva som egentlig er alternativet, og han påpekte at i de ekstreme miljøenes randsone er det alltid en del som ikke er helt overbevist. Disse kan en kanskje få til fornuft ved å vise at de synspunktene de lefler med rett og slett er feil.

Oppsummering fra Omdal: Kjernen i dette spørsmålet er å finne en balanse mellom frihet og trygghet.

Avsluttende spissformulert sitat fra Apenes: “Hvis jeg skal forstå alt må jeg også vite alt”. Han kunne fortelle at dette var et sitat fra en tidligere sjef for Stasi…

JDD

Dessverre ikke umulig likevel

Du har ikke lyst til å kjøpe avisen hos en kiosk, eller betale WallStreetJournal.com for tilgang til nyheter fra din bransje? Nå finnes det utallige kilder med samme informasjon. [...] I dag er det umulig å opprettholde mangel på informasjon.

(Jarvis, Jeff: Hva ville Google gjort?, s. 73. Hegnar Media, 2010)

Dette høres fint og optimistisk ut, men de som driver med digitale tidsskrifter i bibliotek kunne nok dessverre fortalt ham en annen historie… Leverandørene av slike nødvendighetsartikler har faktisk klart å opprettholde en knapphetsøkonomi som en skulle tro var passè i våre dager. Det eneste som kan stoppe dem er sannsynligvis enten utstrakte og organiserte lovbrudd (piratkopiering) i stor stil (anbefales ikke), eller mer og bedre organsiert Open Access. Det anbefales.

JDD

Godt poeng…

“If patrons believe that they have free access to all of the information products they need, and if they believe that they are fully capable of finding those products and using them effectively without help, and if they act on those beliefs, the effect on libraries will be exactly the same whether those beliefs are correct or incorrect. Furthermore, trying to convince patrons that they are wrong in their beliefs will, except in rare and isolated cases, be a losing battle [...]“

(Anderson, Rick: The Crisis in Research Librarianship. I: Journal of Academic Librarianship. 37(2011)4, s. 289-290. URL: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0099133311000693)

Referat fra møte i Lesegruppa 27.mai

Lesegruppa, som kom i stand etter en infotime litt tidligere i vår, hadde sitt første møte 27.mai. Formålet med gruppa er å lese og diskutere  artikler om bibliotekfaglige emner. Ni personer har meldt sin interesse, åtte var til stede på denne gangen.

Vi startet med å diskutere hvordan vi skal jobbe, hvor ofte vi skal møtes osv. Vi bestemte at vi vil ha to møter i halvåret, og at tirsdag, evt. onsdag er greie møtedager. Det går på omgang å velge artikkel og innkalle til neste møte. Vi legger et kort referat og lenke til artikkelen som er lest på bloggen.

Vi leste denne artikkelene :

Academic Libraries: ”Social” or ”Communal?” : the Nature and Future of Academic Libraries / Jeffrey T. Gayton

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0099133307002170

Artikkelen er en gjennomgang av litteratur som diskuterere framtidas akademiske bibliotek. Mange bibliotek opplever synkende utlånstall og nedgang i besøk. Er løsningen å satse på  tilbud som kafeer og sosiale møteplasser, eller skal vi ruste opp de tradisjonelle tilbudene? Forfatteren er ingen tilhenger av sosiale aktiviteter i biblioteket, og mener at vi heller bør satse på innbydende leseplasser for dem som ønsker å jobbe et rolig sted. Han argumenterer for at biblioteket kan tilby    stimulerende omgivelser, og at mange setter pris på dette.

Vår brukerundersøkelse viser at en del studenter ønsker stille leseplasser. Samtidig har mange også behov for å arbeide i grupper, og de er vant til en summende hverdag fra tidligere skolegang. hvordan løser vi dette?

Det ble en livlig diskusjon, og flere forsalg ble luftet. Alle var enige om at vi må møte begge gruppenes behov. Et forsalg er å reservere underetasjen eller vindusplassene for de som ønsker stille  leseplasser. Vi diskuterte også om det kan frigjøres mere plass til arbeidsbord ved å fjerne noen hyller. Kanskje kan vi også sette inn flere bord ( enkle, sammenleggbare) i eksamensperioden? 

Neste møte : tirsdag 27.9. kl. 13.00. Kristin kaller inn.

Grete